Jeg satt her hjemme og fulgte premieutdelingen på nett-tv, og jeg må innrømme at pulsen min var rimelig høy da resultatene for 3. div. skulle leses opp. Og da Ada stod igjen som en av de tre siste var jeg omtrent ikke nedpå sofaen, jeg hoppet vel mer opp og ned enn jeg satt rolig. Og da det heller ikke ble 3. plass var jeg helt hysterisk her! 2. plass var godt som gull!!!!!!!!
(bilde lånt fra NMF Hordaland sin Facebookside)
Jeg skulle veldig veldig gjerne ha vært sammen med den flotte gjengen i Hasle på lørdagskvelden, jeg vet at de hadde en fantastisk feiring de også.
Jeg er fortsatt i tenkeboksen når det gjelder mitt videre forhold til Hasle. Døgnet har for få timer, uken for få dager, og jeg syns det er vanskelig å få kabalen til å gå opp med alle familiens aktiviteter. Og jeg føler at jeg kommer i en skvis og får dårlig samvittighet når ting kræsjer... Kanskje jeg rett og slett må la kornetten vente noen år til, til ungene blir større, og mor får mer tid til seg sjøl igjen? Det tenkes fortsatt....






