For fem uker siden...

Det er rart å tenke på, at for fem uker siden gikk jeg og vandret i korridorene på Rikshospitalet, med etterhvert ganske vonde veer! Det føles faktisk som om det er mye lenger siden, det er liksom helt naturlig at Lillebror er en del av familien. Og hvordan det var å være gravid, ja se det har jeg egentlig helt glemt allerede!

Nå etter fem uker må jeg innrømme at det begynener å merkes at det har blitt lite søvn, jeg er nok generelt mer uffete, sytete og har kortere lunte enn normalt. Jeg får bare håpe at guttene mine (både de to små og den store) er litt ovebærende med meg og kan holde ut en stund til... For så lenge vi har slike netter som natt til i dag, hvor det bare var ti minutter hvor jeg ikke hadde lillebror i armene, og en sjuk storebror hjemme sammen med oss(dvs. han var sjuk i går, men feberfri i dag); etter slike netter er jeg ikke akkurat direkte i topp form ;o)

Men, det går seg vel til, og sove kan vi gjøre når ungene flytter hjemmefra!